Av Jan Berntsen

 Ourland kom sammen til sin første "treningsøkt" sommeren 1968. Det skjedde hjemme hos Oddbjørn Rickhardsen, nærmere bestemt nede i kjelleren. De fire entusiastiske unge musikerene var: Steinar Johansen på gitar og sang. Han hadde tross sin unge alder erfaring fra et annet Silsand-band som kallte seg "The Tigers". Videre var det Kjell Rydning, som i tillegg til å traktere bassen også etter beste evne hjalp Steinar med det vokale. Medlem nr. tre var Jan Audun Eriksen som spilte Orgel, men utenom dette var han taus som graven, i allefall utad. Trommeslager var som vi skjønner husverten Oddbjørn Rickhardsen.

   Det gikk livlig for deg på øvingskveldene med høy musikk (så høy som radiohøytalerene kunne tåle), tilrop, latter og ellers det en måtte forvente av et ungt nystartet og spillekåt Popband. Etterhvert ble også kjellerrommet fyllt med nyfikne tilskuere, da i første rekke ungjenter (selvfølgelig), og det gjorde sikkert ikke lydvolumet mindre. Alt dette må ha vært en prøvelse for de andre som bodde i huset, men hva gjør en ikke for sine håpefulle.

   Hvor lenge de hadde sine sammenkomster her er det ingen som eksakt husker, men det kan umulig ha pågått over lengere tid. i allefall så "flyttet de inn" i Silsand Samfunnshus litt senere, noe foreldrene til Oddbjørn sikkert ikke hadde det minste i mot.

   De fortalte at det i begynnelsen gikk mye på "The Beatles" og "Bee Gees", pluss noe norsk..da i første rekke bodøgruppa 1-2-6 med Asa Krogtoft. Blant annet hadde de på repertoaret klasikeren "Graveyard Paradise" og den grufulle "Taboo" låten "Vamphire Tango". Ettersom dagene og ukene gikk steg kvaliteten på det de gjorde (en naturlig utvikling), og de begynte å se seg om etter spillejobber. Men for et nystartet band var ikke det det enkleste. Festarrangørene var i første rekke ute etter etablerte grupper de hadde god erfaring med, og som de visste trakk mye folk..

(c)SidesjefJAE07