Come back med Creedence

Av Jan Berntsen

Sommeren 1971 måtte Ourland ta en midlertidig pause. Grunnen var at Steinar Johansen ble innkalt til militærtjeneste, og reiste sørover. Høsten samme året hadde han gjort unna rekruttskolen, og ble overført til Bardufoss for videre tjeneste. Dette medførte at Ourland kunne starte opp igjen. Den eneste forandringa var at Jan Ivan Leonhardsen (bildet) fra Andselv kom inn som ny bassist i stedet for Dag Larsen.

Flere av medlemmene var nå midlertidig knyttet til Bardufoss-området, Steinar (militæret), Jan Audun (yrkesskolen) og Jan Ivan somvar bosatt der. Derfor var det mest praktisk å bruke Kampenheimen som øvingslokale.

Ourlands "come-back" skulle bli svært vellykket. De hadde allerede før "splittelsen" spilt noen Creedence-låter som folk satte stor pris på, men nå utvidet de dette betraktelig, og øvde inn et helt potpuri. Jan Audun fortalte at de på det meste hadde hele 16 Creedence-låter på repertoaret. Klasikere som Lodi, Have you ever seen the rain, Bad moon rising, Proud mary m.fl. satt som et skudd, og gikk rett i hjem hos publikum. "Småjentene" som var blitt større siden sist, stod fortsatt beundrende med blanke øyne foran scenen, men nå i et enda større antall.

Ourland hadde definitivt overtatt tronen som Midt-Troms ledende popband, og det var knapt et eneste ungomshus i mils omkrets de ikke hadde besøkt. De var også i ferd med å etablere seg over hele fylket, og vel så det. Byer/Steder som Tromsø, Storslett, Ibestad, Balsfjord, Lyngen og Narvik, for å nevne noen, hadde allerede gjort seg kjent med dette fremgangsrike Silsand-bandet.

I Mai 1972 ble det gjort en forandring. Ourland gikk over fra fire til fem medlemmer. "Tilveksten" var Steinar Steffensen (sologitar). Han hadde erfaring fra grupper som Empire Sound, og heavyrock-gruppe Outside fra Vangsvik. Steinar var allerede på dette tidspunkt en erfaren gitarist, og regnet som en av Midt-Troms største talenter på sitt instrument. Hans inntreden gjorde Ourland betydelig bedre instrumentalt...

(c)SidesjefJAE07