Av Jan Berntsen

   I mitt intervju med Ourlandgutta fortalte de at det ofte var problematisk og strevsomt å frakte instrumenter. Noen ganger måtte de leie drosje med tilhenger, hvis de ikke var så heldige at de fikk låne en varebil. Men det tyngste var når de skulle spille på fastlandet. Da måtte de først frakte alt til fergekaia, og ombord i ferga, så på land og inn i den bilen som skulle kjøre dem videre. Når festen var over var det samme prosedyre på nytt i motsatt rekkefølge. Postvogna på Silsand ble flittig brukt. Mye slit og strev med andre ord, men hva gjorde vel det når en var ung og sterk med pågangsmot. Åpningen av Gisundbrua må ha vært en befrielse for hardt prøved Ourlandgutter, og andre Senjaband, kan jeg tenke meg....

(c)SidesjefJAE07